Introduksjon til "speil"-prinsippet og funksjonen til medisinske endoskoper
1. Kjerneprinsipp
"Speilet" til et endoskop refererer hovedsakelig til det optiske bildesystemet, som er delt inn i to hovedmetoder:
Optisk speil (hardt speil): Ved hjelp av en sylindrisk linsegruppe eller prismerefleksjon overføres lyset direkte til okularet eller kameraet (for eksempel laparoskop, artroskop) gjennom en fysisk linse.
Elektronisk speil (mykt speil): en mikro-CMOS/CCD-sensor er installert i fronten for å konvertere det optiske signalet til et elektrisk signal, som deretter overføres til skjermen via en kabel (for eksempel et gastroskop, koloskop).
Hjelpesystem:
Belysning: En kald lyskilde (som LED/xenonlampe) sendes gjennom optisk fiber for å belyse observasjonsområdet.
Kanaldesign: instrumenter (biopsitang, laseroptisk fiber) kan settes inn, eller vann-/gassinjeksjon kan brukes til tilleggsinspeksjon.
2. Kjernefunksjon
Observasjon: HD-avbildning, direkte visning av lesjoner (betennelse, svulster osv.) i organer i kroppen (som mage, tarmer, blære osv.).
Diagnose: samarbeid med biopsiprøvetaking for patologisk analyse.
Behandling: Utfør minimalt invasiv kirurgi (som polypektomi, hemostase, fjerning av steiner).
3. Typiske bruksområder
Gastroskopi/koloskopi (elektronisk endoskop) → Sjekk fordøyelseskanalen.
Laparoskopi (hardt endoskop) → Minimalt invasiv kirurgi (som kolecystektomi).
Bronkoskopi (fleksibelt endoskop) → Sjekk lungene.
Fordeler: Minimalt invasiv, presis, sanntidsoperasjon, som reduserer pasienttraumer betraktelig